Kunnskap i fertilitetsbehandling – trygghet eller uro?
Jeg har lyst til å gi deg en liten enkelt oversikt over hva som kan skje i en fertilitetsbehandling, og hva som er normalt og mindre normalt. Men først vil jeg si litt om dette med kunnskap, for det er jo veldig ofte spørsmål om hva som er for mye og for lite kunnskap. Fertilitetsbehandling kan være en medisinsk labyrint, fylt med ukjente begreper, prosedyrer, opplevelser og situasjoner. Mange søker derfor informasjon, og det er naturlig. Å vite hva som kan skje, hva som er “normalt” og hva som er mer uvanlig i en behandling, gir et slags kart over det som ellers føles uforutsigbart. Men hvor mye bør man vite? Og hvordan kan man bruke kunnskapen på en måte som styrker heller enn svekker tryggheten?
Min personlige opplevelse
Å sette i gang med fertilitetsbehandling var en reise jeg ikke helt var forberedt på. Det var vanskelig å vite hva jeg kunne forvente, og jeg husker selv hvor mye jeg søkte rundt på nettet. Jeg trengte å forstå, jeg hadde behov for å finne andre som hadde opplevd det samme. I håp om at, hvis det gikk bra for dem, kunne det også gå bra for meg. Jeg følte jo egentlig jeg hadde lest ganske mye om fertilitetsbehandling, men likevel, det som slo meg mest var hvor mange uventede opplevelser jeg møtte underveis. Ting jeg ikke var forberedt på. Ting jeg ikke ante om var normalt eller ikke. Og hva ville det egentlig si å oppleve noe som ikke er normalt i fertilitetsbehandling? Under vår IVF prosess erfarte vi flere ting jeg ikke hadde lest om, eller hadde fått informasjon om, som kom som et sjokk. Feks at det ikke ble noen embryo å sette tilbake. Det var ingen som hadde fortalt meg om at det kunne skje, så da raste litt av verden min sammen. Jeg ble likevel ganske godt kjent med meg selv i denne prosessen og fikk oppleve at jeg håndterte situasjoner jeg var forberedt på bedre, enn da jeg fikk disse sjokk-opplevelsene. Som fertilitetscoach ser jeg veldig ofte at jeg ikke er alene om det.
Hvis den eneste forventingen vi har i møte med en IVF behandling er å hente ut egg, få eggene befruktet, satt tilbake et embryo og deretter finne ut om man er gravid eller ikke, kan mange oppleve store brudd i forventningene sine, og sterke nedturer hvis man opplever andre ting på denne veien, nedturer som man kunne vært foruten med riktig kunnskap og forberedelse.
Hvorfor informere om ting som kan skje, når det ikke er sikkert vi kommer til å oppleve det?
Vil ikke det gjøre oss enda mer redde?
Å informere om hva som kan skje under fertilitetsbehandling handler ikke om å skremme, men om å forberede. Når vi vet hva som er normalt og hva som kan skje, får vi en mer realistisk forståelse av reisen vår. Dette gir oss trygghet, ikke frykt. Frykt kan komme hvis vi gjentatte ganger opplever ting vi overhodet ikke er forberedt på. «Hva annet kan skje?»
Å dele kunnskap om hva som kan skje i en fertiltietsbehandling, hva som er normalt og mindre normalt, kan redusere usikkerhet og gjøre det lettere å håndtere både de små og store utfordringene underveis. Det vi er kjent med er ofte lettere å prosessere enn det ukjente. Det handler om å skape en realistisk forståelse, slik at vi ikke blir overrumplet gang på gang, men i stedet føler oss mer forberedt og trygge på veien mot målet.
Kan kunnskap også gjøre ting verre?
Hvis vi vet mye, uten å vite hva vi skal bruke den kunnskapen til, kan det gjøre ting verre. Og vi skal ikke informere for å informere. Fertilitetsbehandling kan føles overveldende og uforutsigbar, fordi vi sjeldent får kunnskapen før vi opplever det selv. Men vi skal heller ikke skape en unødvendig frykt for alt som kan skje. Så det å vite hvordan man skal bruke den kunnskapen man får, er lik så viktig som selve kunnskapen. Dette er forberedende kunnskap, ikke informasjon om hva som kommer til å skje.
Der viktig å huske at når du opplever noe utenfor normalen, er det likevel håp
Jeg har tro på åpenhet og kunnskap. Det er ingen hemmelighet. Også har jeg tro på å informere og kommunisere på en enkelt måte. Slik at kunnskapen blir forståelig. Blant alle de pasientene jeg snakker med ser jeg en positive mental effekten av kunnskap. Og særlig når de vet hvordan de skal bruke den kunnskapen. Det å feks få klarhet i hva som er normalt og mer uvanlig i forbindelse med fertilitetsbehandling vil gjøre ting noe mer forutsigbart. Når du feks vet at mange av de utfordringene og erfaringene du møter, faktisk er ganske vanlige, kan det bidra til å redusere frykt og usikkerhet.
Her er noen råd for å bruke kunnskapen konstruktivt
Det kan være overraskende hvor mange som opplever ting som på papiret virker uvanlige – én runde uten modne egg, et forsøk uten befruktning, eller en overstimulert syklus. Det skjer. Ofte. Å vite dette på forhånd kan gjøre det lettere å møte uventede utfall uten å klandre seg selv eller miste motet.
Kunnskap gir rammer – ikke fasitsvar
Dette er en viktig holdning til kunnskap. En liste over mulige utfall er ikke en pekepinn på hva som vil skje med deg, men en hjelp til å forstå bredden av erfaringer som kan oppstå. Den er der for å forberede deg, ikke for å fortelle deg hva som kommer til å skje, eller for å skremme deg.
Forstå mer – men filtrer riktig
Internett og sosiale medier gjør det enkelt å finne informasjon. Det er lett å ende opp i et virvar av detaljer og worst-case-scenarier som skaper mer uro enn innsikt. Jeg ser at behovet for kunnskap er der, men alt for mange tar til seg feil kunnskap. Her mener jeg nøkkelen ligger i at kunnskap må filtreres. Hva kommer fra en trygg, faglig kilde? Hva er personlige erfaringer, og hva gjelder egentlig i din situasjon? En god tommelfingerregel er å bruke informasjon i samtaler og til å stille spørsmål, ikke trekke konklusjoner alene.
Bruk kunnskapen som samtaleverktøy
Når jeg gir mine pasienter kunnskap, sier jeg alltid at kunnskap skal ikke stå alene. Hvis du kjenner deg igjen i noe “mindre vanlig”, bruk det som utgangspunkt for å stille spørsmål til legen din. “Jeg leste at noen opplever at ingen egg blir modne – hvorfor skjer det, og hva betyr det for meg?” Dette gir rom for dialog, heller enn at du selv trekker slutninger ut fra enkeltinformasjon.
Bruk kunnskapen til å normalisere reaksjoner
Å vite at det finnes andre som har opplevd det samme, kan gjøre det lettere å håndtere følelsene rundt det. Hvis vi feks opplever et avbrutt forsøk, er det naturlig at det oppstår vanskelige følelser og krevende tanker. Å ha kunnskap om at dette kan skje, uten at det betyr at sluttresultatet av behandlingen blir dårlig, hjelper å sortere disse reaksjonene raskere.
Husk at “uvanlig” ikke betyr håpløst
Mange som har opplevd det som kalles mindre vanlig, har likevel blitt gravide, fordi behandlingen justeres, kroppen kan respondere annerledes neste gang, eller det finnes andre alternativer. Å vite dette kan gi håp og hjelp til å holde motet oppe. Mangler vi denne kunnskapen kan mindre vanlige opplevelser fort bli vanskeligere å håndtere og komme seg videre fra.
Tillat deg å vite – uten å måtte forstå alt
Det er greit å ville være informert, det er fint å ønske kunnskap, men det er også greit å kjenne sine grenser. Du trenger ikke være ekspert for å ha en god behandling. Bruk kunnskapen til å stille spørsmål, følge med, og til å kjenne deg tryggere – ikke til å bære hele prosessen alene.
Kunnskap med rom for tillit
I møte med fertiltietsbehandling som ikke alltid kan kontrolleres, er det viktig å balansere kunnskap med tillit. Tillit til at kroppen din svarer på sin måte. Tillit til de fagpersonene som følger deg. Og ikke minst, tillit til at det er lov å ikke vite alt. Kunnskap gir styrke, men det er måten vi bærer den på som avgjør hvordan den påvirker oss.
Når jeg snakker om noe som normalt eller ikke fullt så normalt, handler det ikke om at det alltid skjer eller aldri skjer. Det er et overblikk som hjelper oss å forstå hva vi kan forvente og hvordan vi kan forberede oss. Også er det veldig viktig for meg at du husker på at selv om noe ikke er fullt så vanlig, betyr det ikke at det er umulig å få barn ❤️ Husk det før du leser oppsummeringen under🙏
Noen utvalgte hendelser i en fertilitetsbehandling, hva er normalt og mindre normalt.
Avbrutt behandling – ingen respons på stimulering
- Ikke vanlig, hvis dette skjer, avbryter vi ofte behandlingen. Justerer medisiner og starter på nytt i en ny syklus.
- Det som er normalt er at vi kan oppleve ulik respons fra syklus til syklus. I noen sykluser kan vi få færre eggposer enn forventet, og i andre sykluser motsatt.
Avbrutt behandling – ingen embryo å sette tilbake pga dårlig embryoutvikling
- Ikke det mest vanlige, men mer vanlig med alder over 40 år. Etter befruktning skal embryoene utvikle seg videre, og i noen tilfeller faller alle embryoene fra under embryoutvikling.
- Det er mer normalt at noen embryo faller i fra, men at vi fortsatt sitter igjen med embryo som kan settes tilbake, og evt fryses ned.
Embryo på frys etter etter IVF behandling
- Det er både normalt å få embryo på frys, som å ikke få embryo på frys.
- Det handler om flere ting. Henger ofte sammen med antall egg, kvalitet på embryoene, alder, eggkvalitet og sædkvalitet påvirker utviklingen og om kvaliteten på embryoet er god nok til å fryses eller ikke. I tillegg kan det variere på hvor streng seleksjon det er på å fryse embryo fra klinikk til klinikk.
Varierende IVF-sykluser:
- Det er normalt med ulike resultater fra syklus til syklus. Det er lett å tenke at IVF er kontrollert og likt hver gang, men sannheten er at hver syklus er forskjellig.
Overstimulering:
- Det kan skje. Vi er veldig OBS på risiko for overstimulering, og kan redusere risikoen for dette ved å bruke annen type medisin ved eggløsning og beslutte totalfrys (fryse ned alle embryo og sette tilbake ved neste syklus i et fryseforsøk)
- Lett overstimulering er mer vanlig enn alvorlig.
Nedsatt sædkvalitet:
- Dette er faktisk ganske vanlig, like normalt som kvinnelig infertilitet.
- Sædkvalitet kan også variere, og det finnes mange muligheter for å hjelpe.
Ingen befruktning:
- Ikke normalt, skjer svært sjeldent.
- Det er derimot normalt at ikke alle egg blir befruktet. God befruktning ligger på ca 70-75%
- Dårlig befruktning med IVF, kan gi bedre sjanse med ICSI. Det er også mulig å legge til ocyttaktivering for å øke sjansen for økt befruktning.
En spontanabort:
- Normalt, 1 av 4 opplever dette.
- Det er derimot ikke så vanlig med flere spontanaborter (Fra 3 og oppover)
Kjemisk graviditet:
- Normalt. Det er svært vanlig å få en positiv HCG-test, (positiv hjemmetest, men en lav hcg blodprøve) som kan falle raskt ned igjen, og man får en forsinket menstruasjon. Det betyr ikke at du ikke kan få et fullverdig svangerskap senere, det er faktisk ganske vanlig å lykkes senere.
Embryoene overlever ikke opptining:
- Ikke normalt. Det er ca 95 % overlevelse av embryo ved fryseforsøk. (Medicus sine resultater)
- Tidligere var overlevelsen av embryo som ble tint mye lavere. Resultatene har blitt så mye bedre grunnet utvikling av prosedyrer, metoder og utstyr på lab.
Eggløsning før egguttak
- Ikke normalt. Det kan skje, men det er svært sjeldent. I noen tilfeller er eggløsningssprøyten satt feil, i andre tilfeller finner vi ikke årsaken.
Ingen modne egg
- Ikke normalt. Det er svært sjeldent at det ikke er noen modne egg etter egguttak.
- Det er derimot mer normalt at noen av eggene ikke er moden
Å ikke bli gravid etter innsett
- Det er normalt å ikke bli gravid etter innsett av et embryo. Men det er også normalt å bli gravid i løpet av flere innsett. Det betyr ikke at ingen blir gravid på første forsøk, men det mest normale er å være i behov for flere innsett før man blir gravid.
Hva også viktig å ta med seg?
Ca 80 % får barn etter endt IVF-behandling, selv om tiden og innholdet i prosessen kan variere mye. Det er individuelle forskjeller og alder en selvfølgelig en sentral faktor i fertilitetsbehandling.
Men husk på: Det er fullt mulig å bli gravid selv om noe av det ovenfor skjer. Om du skulle opplever noe mer uvanlig, er det i det store bilde en del av en slik prosess, og ikke nødvendigvis slutten. Ta også med deg at en og samme person opplever omtrent aldri alt❤️
Å ha god kunnskap om hva som er vanlig og uvanlig i fertilitetsbehandling, er en viktig del av den mentale helsen når du prøver å bli gravid. Det kan bidra til å gjøre reisen litt lettere, mer håndterbar, og ikke minst mer forutsigbar.
Alt godt
Mari ❤️
